Refleksjoner om prioritering

Posted on Posted in Diskusjon, Fremtid, Ledelse, Metodikk, Planlegging

I dagens innlegg fortsetter vi med en serie om hvordan kan vi ta imot endring for å øke vår produktivitet. Vi lever i en verden som er distrahert, ufokusert og der alt er spredt overalt. Hver dag har vi flere muligheter, mer informasjon, mer prosjekter og, vel, mer av alt. Men dessverre har vi samme antall timer hver dag som før, samt samme energinivå og samme kapasitet til å fokusere. Dette betyr at vi prøver å få mer og mer, men ender med å få mindre.

Vi vil dele noen refleksjoner om prioriteringer, fra det vi har sett i våre kunder og fra vår egen erfaring. Det første vi ser er at generell sett, er vi ikke klare over hvor lite vi forstår om prioriteringer, mål og målsettinger.

Vi lager prioriteringer på en ukritisk måte

I vår hverdag har vi så mange inputs at det mange ting som krever vår oppmerksomhet og som frister oss. Det finnes mange muligheter, aktiviteter og nye potensielle avtaler overalt. Problemet er at vi tar imot alle disse uten å reflektere, og prøver å prioritere blant alt vi har (det gamle pluss de nye ting!). Så den første ting vi burde gjøre er å spørre oss «Er dette nye ting noe jeg virkelig vil nå fokusere på? Eller er det noe som kan vente?».

Vi lever i en fantasi verden der vi rekker alt

Siden det er mange ting som oppleves som nødvendige og hastesaker, ender vi med å overbevise oss selv at vi er nødt til å rekke alt. Bortsett fra å være noe urealistisk, å ha en sånn hverdag kan ha negative konsekvenser for oss. Med det første, siden det er umulig å rekke alt, utsetter vi oss for skuffelse. Og dette kan, i verste fall, føre til depresjon eller at vi tviler på oss selv. En annen konsekvens er at vi rekker ikke å gjøre noe skikkelig, derfor blir mange ting bare gjort halvveis. Det er viktig å tenke og erkjenne at hvis alt er prioritert, ingen ting er egentlig prioritert.

Vi klarer ikke å prioritere ordentlig

Når vi spør folk hva er det de vil fokusere på, hva er det de vil egentlig gjøre i den nærmere fremtiden, ser vi at de blir forvirret, og at de klarer ikke å gi et skikkelig svar. For de er alle enten like viktige, eller like uviktige. Dette er ganske alvorlig, fordi hvis vi ikke vet hvor vi vil, det spiller ingen rolle hvilken vei vi tar. Derfor må vi skille mellom å gå og å vandre. Vil vi gå, må vi ha et klart mål.

Vi vet HVA vi vil gjøre, men ikke HVORDAN

Et annet problem er at mange vet uten tvil det de vil, men de ikke vet helt hvordan de skal komme seg der. Det klarer ikke å vite hvor de skal begynne en gang. I disse tilfeller ser vi at det de alle fleste mangler, er en plan (eller en strategi). Når vi har identifiser det vi vil nå, må vi lage en plan for å nå målet. Vi opplever at en del personer bare sitter og venter på de «ideelle omstendigheter» å dukke opp, eller at de bare gjør litt her og litt der i fritiden eller når man har litt tid. Havner vi en av disse to situasjoner, er nesten garantert at vi kommer til å bli frustrert.

For å nå noe, henger vi ofte på det immaterielle

Vi er fremdeles veldig avhengige av konsepter som motivasjon, disiplin, eller vilje. Når vi begynner med noe nytt, bruker vi alle disse eller tilsvarende ord helte tiden. Det er veldig lovende å tenke på dem, men hva er de gode for i virkeligheten? Vi er nødt å gå over til en hands-on hverdag. En kritisk hverdag, der vi tenker og tenker igjen, der vi lager planer og vi utfører dem.

De alle fleste prioritering, går ut på dato

Når vi prioriterer noe, må vi starte med det umiddelbart. Tviler vi eller venter vi, kommer vi sannsynligvis å miste det. Passivitet og ubesluttsomhet kan være kostbare. Vi må ta grep på ting så fort de kommer. Sitter vi i perrongen og bare ser, kommer vi til å miste toget. Og i mange tilfeller, toget kommer ikke igjen.

Vi vet ikke hva vi skal fokusere på i dag

«Hva er det jeg skal fokusere på i dag?» er et av de viktigste spørsmål vi alle må spørre oss selv hver morgen. Vi vet at det er vanskelig, som sagt er det mange ting som krever vår oppmerksomhet og vår tid. Tiden blir plutselig fylt av andre ting som dukker opp og som haster. Og at til slutt vi alle ender opp med å gjøre det beste vi kan med det vi har. Men det er essensiell at vi i det minste vet hvor vi vil gå og hvilke er våre mål.

Alt dette gjør at, av og til, er vi nødt til å bytte vår klokke til en kompass.

Leave a Reply

Be the First to Comment!

avatar
  Subscribe  
Notify of